Statsministeren, J. Diva og moderne teknologi

Nå sitter vi i bilen på vei ut av Kristiansand og er enige at på litt over en uke nå har vi gjort det som kan kalles å leve livet. Ikke som russetida, men vi har opplevd voldsomt mye vi ikke hadde regna med når forrige uke begynte:

Det første som skjedde var at vi ble ringt fra Ukeslutt på P1 og P2 som ville intervjue oss i forbindelse med at vi er med på noe som heter Rapvalg 2009 (kom på Blå 10. september, vi deltar i finalen der). Etter noen telefoner fram og tilbake viste det seg at det vi skulle gjøre var å rappe for ingen ringere enn statsminister Jens Stoltenberg. Så forrige lørdag kunne du høre oss rappe på radio face 2 face med Jens Stoltenberg (mp3 kommer på hankogmari.no snart). Han virka ikke helt forberedt på at det vi skulle fortelle han var at «noen kaller dem politikere, men vi kaller dem forbrytere». Så han ble litt flau, kunne fortelle at «det er bra at ungdom engasjerer seg» og skyndte seg videre.

Så på fredag dro vi til Kristiansand for å spille to konserter på Protestfestivalen. I går spilte vi en hæla i taket-konsert med Forsøkskaninene (våre helter fra bandet Forsøksgym) på bass, gitar og trommer. I dag (lørdag) når vi hadde lydprøve for kveldens konsert kom ingen ringere enn Gry Jannicke «J.Diva» Jarlum bort til oss og fortalte at hun hadde stått i publikum i går, og likte tekstene våre. Hun kjøpte til og med plata vår «Penga eller livet» (kjøp den her du også hvis du ikke har gjort det allerede).

Så skulle vi gå på scena for å spille et par låter, vi gikk faktisk på rett etter at J.Diva spilte «Svake mennesker», snakk om å hoppe etter Wirkola. Men rett før vi skulle spille merka vi at laptopen vi spiller beats fra vanligvis hadde litt problemer. Så når vi ble introdusert sto den bare å prøvde å skru seg på, uten helt å klare det. Så da kjørte vi spontant på med en acapellaversjon av vårt rapregnskap for den rødgrønne regjeringa, «El Pueblo Unido», akkompagnert av publikum som klappa takta. PCen sto og prøvde å skru seg på gjennom hele den fem minutter lange acapella-opptredenen, og akkurat når vi hadde kommet til siste refreng var faktisk PCen plutselig klar til å samarbeide. Et lite mirakel. Så vi spilte «Triks og slagord» som om ingenting hadde skjedd. Når vi gikk av scenen solgte vi enda en plate. Denne gangen til Jono El Grande (kjent som fadder til Leah Isadora Behn, dattera til Ari Behn og Märtha Louise) og kone.

Så da regner vi med at vi er den nye vinen nå. Minst.

God natt!
Hank & Mari

Sommerleir #5 – Nordic Summer Festival

Sted: Kärsögården, i den svenske skjærgården uttafor Stockholm. Idyllisk og flott!
Vær: Regn og guffent. Vanligvis pleier vi å glemme badetøyet, nå hadde vi huska det, men glemt regntøyet. Allikevel klarte vi oss fint, siden det var nok av tak og kake før middag!
Folk: Fra alle verdens hjørner. Spesielt kult med palestinerne som ga inntrykk av å like Rist det av deg.
Sånn ellers: Dritkul konsert! Redd Barna-ungdommen i hele verden kan det å lage liv. Spesielt kult med synging på Triks og slagord mellom konsert og ekstranummer. og på Feminist but gangsta etter konserten.
Alt i alt: Vi er allerede booka på Press – Redd Barna Ungdoms sommerleir neste år. Flott avslutning på Hank & Mari-sommerleirtour 2008! Takk skal dere ha!

Sommerleir #4 – Rød Ungdom

Sted: Utøya. Sosialdemokratenes vugge. Sånn bortsett fra det føler vi at vi spiller på hjemmebane her. Dessuten var det eksemplariske bade og foppallmuligheter!
Vær: Når vi kom for å ta båten over måtte vi vente ved brygga i over en time pga. lyn og torden, men det tok seg opp igjen utover kvelden, og under konserten var temperaturen perfekt, om ikke for høy. Hvertfall for oss på scena.
Folk: Våre folk! Et takknemlig publikum med hæla i taket!
Sånn ellers: Vi har spilt på RU-leir i årevis. Det blir bare bedre og bedre. Så vi har tenkt å spille i årevis framover også.
Alt i alt: Upåklagelig!

Sommerleir#3 – Ungdom Mot Narkotika

Is på båten over. Tjoho!

Sted: Kirkevik leirsted, Nesodden. Fine bademuligheter og digg gressplen.
Vær: Strålende. Det eneste negative var at sola gikk ned før Hank hadde tørka etter å ha bada. Selv på den tredje sommerleieren i år er det visst ikke mulig å huske badetøy.
Folk: Ålreite folk, men ikke minst en liten bikkje som løp rundt i teltet hvor vi spilte under konserten.
Sånn ellers: Fikk vi også grilla laks. Med potet, salat og potetsalat og mye mer. Digg! Vi måtte vente en time på båten hjem, selv etter imponerende råkjøring. Men det var enkli bare trivelig å se solnedgangen fra Nesoddtangen (mad rhymes!). Masse folk kjøpte også triks og slagord (video klar, premiere snart!) etter en heseblesende og varm konsert.
Alt i alt: Jippi! Heia UMN!

Snipp snapp snuten – et eventyr!

Revolusjonen er kanskje ikke noe teselskap, men i mellomtida må det da gå ann å få drikke litt te i fred?!?

Denne historien utspiller seg i et okkupert land. Landet heter Vest-Sahara, og den store slemme okkupanten er Marokko.

En dag var det fire små venner fra Norge som bare ville dra en liten tur til Vest-Sahara, og si hei til sine saharawiske venner og drikke litt te som seg hør og bør. Men det skal ikke være så enkelt som det. For enkelte liker ikke det. De fire små blei plaga av politiet veldig mye, de tok passene dems og spurte hvem de var og hva de skulle. De prøvde forskjellige teknikker og taktikker for å få de fire vennene til å innrømme at de egentlige skulle møte sine saharawiske venner. De prøvde både kompismetoden og sinnametoden. Men de fire vennene sto på sitt, og lekte at de var uskyldige turister som bare skulle på ferie. For ellers så visste de at politiet ville hindre dem fra å drikke te med sine saharawiske venner. Og det hadde jo vært trist.

Den første kvelden hos sine saharawiske venner viste seg å bli en spennende kveld. På vei hjem etter god te så de en bil med en sivilpoliti som hadde fulgt etter dem. De gikk mot bilen og tok et bilde av den. Da spratt den sinna sivilsnuten ut av bilen og skjelte dem ut på fransk! Han ville at de skulle slette bildet, men de fire vennene lata som at de ikke skjønte noen ting. Og saharawiene som sto rundt lo og lo. Dum som han var avslørte sivilsnuten at han visste hvilket hotell de fire vennene bodde på. Han gikk inn i bilen igjen og ringte og var sinna, men de fire vennne bare gikk, glade og fornøyde med sitt fine bilde.

Litt etter kom det en stor politibil bort til de fire vennene og spurte om de skulle kjøre dem til hotellet. De takket pent nei, men spurte om de vennligst kunne gjøre noe med den kriminelle mannen som forfulgte dem i den hvite bilen som de hadde tatt bilde av. Da måtte politiet dessverre plutselig dra.

Neste dag når de fire vennene skulle møte flere av sine saharawiske venner for å drikke te, var den hvite bilen på plass igjen. Dessuten var det flere menn som fulgte etter dem som ikke var særlig glad for å bli tatt bilde av, men veldig glade i gå etter de fire vennene. De var til og med så glad i de fire små vennene at de flytta inn på rommene ved siden av dem på hotellet og spiste på akkurat de samme kafeene!

En dag ville de fire vennene dra ned til havna og titte litt rundt. Dette likte ikke politiet. Første avhørte de dem, og krevde å få vite hva de skulle, og til og med hva mamman dems het! Etter mye mas lot de dem gå, og de fire vennene møtte en hyggelig saharawisk dame som gjerne ville vise dem fabrikken hun jobba på. Dette nekta politiet, dem og dessuten ga de den snille og uskyldige taxisjåføren som kjørte de fire vennene ansvaret! Taxisjåføren ble så redd at vennene dessverre måtte dra, men de avtalte å møte den hyggelig dama seinere.

Men det ble ikke noe seinere. Dama hadde kommet hjem til to politimenn som nekta henne å møte de fire vennene og alle ble veldige triste. Hvordan kunne dette skje?

De fire triste vennene traska rundt og møtte plutselig på noen barn de hadde lekt med tidligere. Barna kunne fortelle dem at politiet også hadde trua dem, når de så at de snakka med oss. Men moren til den ene jenta brydde seg ikke om dette og inviterte de fire vennene på te. Det ble et storslagent kalas, og alle var glade.

Men nå var det dessverre på tide for de fire vennene å vende snuta hjemover, og det var snuten mer enn glade for. Snipp snapp snute!

Sommerleir#2 – Rød Sommerleir

Vi har nå vært på vår andre sommerleir i år. Denne gangen hos partiet Rødt.

Sted: Strandheim leirsted, Nærsnes. Faktisk samme sted som tv-serien «Feriekolonien» ble spilt inn på. Fint sted med haugevis av badefasiliteter. Hvertfall både brygge, strand og steiner. Dessuten tilhører stedet KFUK/KFUM, så konsertlokalet hadde et noe religiøst preg, og gikk under navn som «kapellet» og «bedehuset».
Vær: Skifta hver halvtime. Fra høljregn til strålende sol. Men det var bra vær når det var grilling. Da er alt greit.
Folk: Spredt alderssammensetning! Det var nemlig også en egen barneleir, med sang og lek. Se derfor på bildene. Vi gir dere: Vår nye fanklubb etter konserten. Bildet under er fanbreva vi fikk etter konserten. Heia kidsa!
Sånn ellers: Barna redda oss. Det kan fort bli litt kleint å spille for folk fra 20 til 60 år, uansett hvor ålreite de er. Men alt gikk altså bra.
Alt i alt: Grilling, bading, kule unger og alt som skal til!

(Trykk på bildet for å se større og lese)

Sommerleir#1 – Ungdom Mot EU

Siden vi skal besøke en hel haug sommerleirer framover, tenkte vi å avlegge litt rapporter her fra de forskjellige. Først ut: Ungdom Mot EU.

Sted: Et hemmelig sted på østlandet, i hvertfall virka det sånn. Vi kjørte tog et godt stykke, for så å kjøre bil til vi ikke hadde sjanse til å huske veien tilbake. Men veldig fint, masse skaug og fin strandgreie! Lunde leirsted i Akershus het det.
Vær: Upåklagelig! Med mindre man skal klage på at det er for varmt, fordi man spiller konsert inne i et telt. Og det skal man jo ikke.
Folk: Litt av hvert, fra de rareste dialekter til heltemodige nei-irer. Høyt trivelighetsnivå!
Sånn ellers: Vi hadde premiere på anti-EU-låta vår «Vi taper aldri». Det var artig. Den ble såpass godt mottatt at jeg føler det kanskje vippa over i smisking fra vår side. Men UMEU er vel kanskje verdt å smiske med også?
Alt i alt: Fint og flott!

Sommerleir!

Hank & Mari har vært på sommerleir hos masse forskjellige folk i en hel del år. Vi er faktisk så fantastisk glade i å være på sommerleir at i år har vi ikke bare tenkt å dra på en sommerleir. Som dere kan se på konsertlista til høyre skal vi innom hele fem sommerleire i år. Vi starter ballet med å dra på Ungdom Mot EU sin sommerleir imorra, hvor vi skal spille på åpninga, og blant annet ha premiere på vår helt nye EU-låt, basert på triks og fotballslagord.

Til helga skal vi dra på sommerleiren til det ganske nye partiet Rødt. Videre skal vi besøke Ungdom Mot Narkotika, Rød Ungdom og vi avslutter det hele med å spille vår første konsert uttafor Norges grenser. Nemlig på sommerfestivalen til Redd Barna Ungdom i hele Norden, som går ned i Sverige.

Hvis du ikke har tenkt deg på en sommerleir allerede, bør du tenke deg om igjen. Vi skal på så mange som mulig! Følg med på bloggen framover for stemningsrapporter og rairai. Du skal heller ikke se bort i fra at det kommer noen historier fra de andre reisene Hank & Mari har vært på i det siste. I både superovervåka Vest-Sahara og på den crazye, titusener av hoppende tyskere-festivalen Splash. Hvor selveste Shaggy spilte!

Den lovte musikkvideoen til Triks og slagord er også rett rundt hjørnet, den bare godgjør seg litt først. Så følg med på http://www.hankogmari.no framover!

Hank & Mari anbefaler… Wolverine!

Denne uka slapp en venn av oss en plate som vi mener alle bør ta en titt på. Plata er kul, og laga i tett samarbeid med superhelten Jester, og gjestes med et refreng fra vårt kanskje aller største forbilde (hvertfall nesten), Bekkelagets store sønn, Apollo. Wolverine gir dere ærlig hiphop med trykk i. Så hør smakebiter på myspace og kjøp plata fra dette stedet! Vi har hørt masse på plata.

New York var forøvrig så jævlig svært, derfor rakk jeg ikke å skrive mer. Men jeg skal hilse fra Tony, hjemløs krigsveteran, som tråkka på en landmine i Afghanistan og ble sendt hjem mot sin vilje, kun få år før han ville gått av med pensjon. Er kanskje ikke noe stor overaskelse at han hadde en button som så slik ut på lua:

Han er det ikke umulig at jeg skriver mer om seinere…

I got a hundred guns, a hundred clips…

Eller ikke. Det er det Ja Rule som har. Men jeg er i hvertfall i New York. Omtrent midt i mellom Harlem og Bronx. Sånn ca. der hvor hiphop ble født. De neste dagene skal dere derfor få noen historier fra den største byen i verdens eneste supermakt. Hvor alt er stort. Bilene, maten, fortauene og menneskene.

Vi skulle se hvordan Graffiti hall of fame i New York så ut.

Men New York har verdens strengeste nulltoleranse for alt. Spesielt graffiti. Så det viste seg at noen hadde dekka alle veggene med svart stoff istedenfor.

Seinere dro vi til New York Public Library. Der var det mest vegger og trapper og nesten ikke noen bøker. 

Og som dere ser på bildet over dro vi også til Ground Zero, hvor det heller ikke var så mye å se…

Men. Det er mye som faktisk er her. Det er breaking inne på t-banene, på t-banestasjonene og på gatehjørnene. På grunn av at den amerikanske økonomien er på vei rett til hælvette er det masse billige ting. Dessuten ser alle ut som om de er hiphopere. Evt. ser alle hiphopere ut som om de er fra New York. Tjoho!

– Hank Nova, Live & direct fra New York
Ps.: Skal hilse fra en jeg traff på banen: