Revolusjonen er kanskje ikke noe teselskap, men i mellomtida må det da gå ann å få drikke litt te i fred?!?
Denne historien utspiller seg i et okkupert land. Landet heter Vest-Sahara, og den store slemme okkupanten er Marokko.
En dag var det fire små venner fra Norge som bare ville dra en liten tur til Vest-Sahara, og si hei til sine saharawiske venner og drikke litt te som seg hør og bør. Men det skal ikke være så enkelt som det. For enkelte liker ikke det. De fire små blei plaga av politiet veldig mye, de tok passene dems og spurte hvem de var og hva de skulle. De prøvde forskjellige teknikker og taktikker for å få de fire vennene til å innrømme at de egentlige skulle møte sine saharawiske venner. De prøvde både kompismetoden og sinnametoden. Men de fire vennene sto på sitt, og lekte at de var uskyldige turister som bare skulle på ferie. For ellers så visste de at politiet ville hindre dem fra å drikke te med sine saharawiske venner. Og det hadde jo vært trist.
Den første kvelden hos sine saharawiske venner viste seg å bli en spennende kveld. På vei hjem etter god te så de en bil med en sivilpoliti som hadde fulgt etter dem. De gikk mot bilen og tok et bilde av den. Da spratt den sinna sivilsnuten ut av bilen og skjelte dem ut på fransk! Han ville at de skulle slette bildet, men de fire vennene lata som at de ikke skjønte noen ting. Og saharawiene som sto rundt lo og lo. Dum som han var avslørte sivilsnuten at han visste hvilket hotell de fire vennene bodde på. Han gikk inn i bilen igjen og ringte og var sinna, men de fire vennne bare gikk, glade og fornøyde med sitt fine bilde.
Litt etter kom det en stor politibil bort til de fire vennene og spurte om de skulle kjøre dem til hotellet. De takket pent nei, men spurte om de vennligst kunne gjøre noe med den kriminelle mannen som forfulgte dem i den hvite bilen som de hadde tatt bilde av. Da måtte politiet dessverre plutselig dra.
Neste dag når de fire vennene skulle møte flere av sine saharawiske venner for å drikke te, var den hvite bilen på plass igjen. Dessuten var det flere menn som fulgte etter dem som ikke var særlig glad for å bli tatt bilde av, men veldig glade i gå etter de fire vennene. De var til og med så glad i de fire små vennene at de flytta inn på rommene ved siden av dem på hotellet og spiste på akkurat de samme kafeene!
En dag ville de fire vennene dra ned til havna og titte litt rundt. Dette likte ikke politiet. Første avhørte de dem, og krevde å få vite hva de skulle, og til og med hva mamman dems het! Etter mye mas lot de dem gå, og de fire vennene møtte en hyggelig saharawisk dame som gjerne ville vise dem fabrikken hun jobba på. Dette nekta politiet, dem og dessuten ga de den snille og uskyldige taxisjåføren som kjørte de fire vennene ansvaret! Taxisjåføren ble så redd at vennene dessverre måtte dra, men de avtalte å møte den hyggelig dama seinere.
Men det ble ikke noe seinere. Dama hadde kommet hjem til to politimenn som nekta henne å møte de fire vennene og alle ble veldige triste. Hvordan kunne dette skje?
De fire triste vennene traska rundt og møtte plutselig på noen barn de hadde lekt med tidligere. Barna kunne fortelle dem at politiet også hadde trua dem, når de så at de snakka med oss. Men moren til den ene jenta brydde seg ikke om dette og inviterte de fire vennene på te. Det ble et storslagent kalas, og alle var glade.
Men nå var det dessverre på tide for de fire vennene å vende snuta hjemover, og det var snuten mer enn glade for. Snipp snapp snute!
Albumet vårt, Penga eller livet, er ute nå! Bestill det her.
Hank & Mari 